Waking up this day knowing that it’s my last day, it’s my last day after 4 months on the bicycle, how crazy is that? How will I react when I’m at the sea side in Tsarevo? Will I be calm? Will I realize what I’ve completed? I guess not!
We’re going down to eat breakfast. We’ve spent the last days at this house here in Gramatikovo. The old couple have been really friendly with us and they have really tried their best to make our stay as comfortable as possible. 90% of the food is from their own garden or animals. They’ve been joining us in the garden house in the evenings, and they really appreciated when I put on some good old music. It’s been great.
We say goodbye to Stoyan and Margarita. It’s time to cycle my last 35Km on this trip, my last 35km out of 10000Km, 20 countries and I must admit that I have no idea how many times I’ve crossed boarders.
Our water bottles is filled up and we’re cycling out of Gramatikovo. It doesn’t 
matter if it’s a few climb meters. We’re both smiling from ear to ear. What can I say! I’m cycling in a trance from time to time. My mother is following behind. I am breaking so that she will catch up, but she breaks as well. I ask her if there is a problem, but she replies….»NO, I just want to cycle a bit behind and watch my son cycle part of his last 35Km. I want to see how you react, how you enjoy your time.» She gets what she want. I’m cycling with a smile on my mouth, I’m cycling from one side of the road to the other, I am following the tempo of the music…I’ve put on slow music today, I want to cycle slow, just enjoying every hard push to the pedal, enjoy the environment.
In another way, I can’t wait until I can see the waves on the Black Sea. I’m looking around each turn, is it here? Noooo, maybe the next one!
It’s about 4.5 Kilometer left when I stop and ask my mother: «Can you see the waves?» She asks me what waves? I quicky reply, the waves from the Black Sea. Cycle over to the other side of the road and have a look, you’ll see the white tops on the waves. We stop for some pictures and continues.
4Km left, 3Km, 2Km, 1Km…..600 meters, I’m cycling with my hand on my mothers shoulder. We’re both smiling, I’m not sure if we realize what’s going on. I sure don’t.
300 meters, 200, 100, 50, 20…There’s the port, the boats, the birds and THE BLACK SEA!!!!!!! I MADE IT!!!
I’m calm…I’m thinking about where to take a picture, we need to have some pictures. I can guarantee you that it will take some time for me to realize what I’ve completed. I’m looking on the map below and realizes that it’s a long trip, I realize that It’s a really long time since I almost missed my flight to Kirkenes, a long time since I spent my first night at Grense Jakobselv and that my mother was going crazy because she wasn’t able to get contact with me the first day in Norway… HOW WOULD THIS GO IN RUSSIA? Or in the other countries? She’s crazy already in Norway? And now she’s completed 550Km with me from Smolyan to Tsarevo and the Black Sea… RESPECT to my mother, I’m proud of you, and I’m proud of what I’ve done.
THE END!
Mammas litle sjarmøretappe hjørne:
Det vart to gode dager hos disse folka, det var store nedbørsmengder den dagen me skulle sykle videre. Valget va ikkje vanskelig me stoppa og stor koste oss med meir musikk og god kortreist mat. TUSEN TAKK FOR OSS!!! Stoyan og Margarita 🙂
Turen ner til svartehavet blei ein drøm, eg sykla bak Stian og såg korleis han sang til musikken og nesten dansa litt på sykkelen. Eg føler meg priviligert som fekk denne sjamør etappen i lag med min flotte sønn. Eg sa at kanskje eg fortjener dette, det er jo eg som har båret deg fram til denne verda 🙂 Da me såg svartehavet bak i horisonten, måtte me jo bare stoppa og ta litt bilder. Me seig inn mot byen og Stian sykla opp på sida av meg og
la ein arm på min rygg. Slik sykla me eit stykke og viste at Stian no er i mål på sitt sykkelevntyr. FANTASTISK !!!!
Me sykla ner mot ei båthavn, der tok me masse flotte bilder og tilslutt fekk oss litt mat. Og der var og mitt sykkelevenyr over og eg må sei at eg stolt og glad for at eg fekk ver med på dette. JIPPI EG KLARTE DET 🙂
Eg kan med handa på hjarta sei at eg er så utrulig inponert av deg STIAN TORLAND !!! eg vett litt ka det går i, så eg er så stolt av deg guten min. Du må ta vare på alle minna og som du har sagt sjøl, lage eit rom der du kan ha alle minna dine, TUSEN TUSEN TAKK FOR AT EG FEKK VER MED DEG OG AT DU TOK SÅ GODT VARE PÅ MAMMO DI <3
Picture album from the final ride:
GPS Data from the final ride:
Norwegian
Fantastisk, Stian! Gratulerer med vel gjennomført tur – vi gleder oss til å få deg hjem og høre mer om dette. En skikkelig styrkeprøve som du vil bære med deg minner fra resten av livet. 🙂
Tusen takk skal du ha Marit! 🙂 No skal det bli godt å komme hjem! Det er jo blanda følelser, men eg kjenne nok på det at det skal bli godt å komme inn i vanlige rutiner igjen! 🙂 Men for eit eventyr det har vert! 🙂 Snakkes på mandag! 🙂
Gratulera med imponerande reise på sykkel frå nord til sør Stian. Ein prestasjon det står stor respekt av. Har vore heise kjekt for oss naboar på Fitjar å fylgja med deg, og dei som har vore litt med deg, på reisa mot Svartehavet. Ei stor bragd av ein tøff syklist
Tusen takk skal du ha Angunn! 🙂 Som alltid, veldig kjekt at du følge med, eg sette pris på det! 🙂 Det har vert litt av eit eventyr for meg! Men no starter eg på eit nytt eventyr heime sammen med Lillian, kjenne det skal bli godt! 🙂 Tusen takk igjen! 🙂
Halloooo! Pleie vanlegvis ikkje bruka slike kraftutrykk men no trur eg jammen eg må spandera på meg eit fy f…… Eller iallefall STEIKJE! Dåke e rå! Gratulera! HURRA!!!! Sikkert mange som har lyst til å få eit lysbildeforedrag frå denne turen, so tenk på da!! Delt glede er dobbel glede og me er alle veldig imponert! Klem frå Frøydis
Tusen takk skal du ha Frøydis! 🙂 Me er kjempe fornøyd! 🙂 Solo steike her i Bulgaria og eg skal snart legga vekk macen, men måtte ha ein takkerunde no når facebook hadde roa seg litt! 🙂 Sette veldig stor pris på at du følge med, og ikkje minst at du tar deg tid til å kommentera her! Det varme meir enn du ana! 🙂
Eg har noken tanka om koss eg har lyst å få til dette! Eg kommer til å jobbe litt med det på fritida mi, så får me sjå ka me får til! 🙂 No har eg prøvd å dele så godt som eg kan på bloggen. Eg rekne med at folk skjønner at når en sykler gjennom så mange land og møter så mange folk, så må det skrivest på Engelsk. Men kanskje eg kan få til noko over litt tid på norsk i form av ei bok eller noko slikt! 🙂 Time will tell!
Tusen takk igjen Frøydis! No skal det bli godt å slappe av! Selfølgelig så skal eg ta det planlagte badet i Svartehavet! 🙂
Snakkes, klem! 🙂
Congratulations, Stian! You did a very good job! Especially the final leg in the Balkans seem to be very hard. We believe that we have made the right decision, as we followed the Danube to the Black Sea….. ;-))
Thank you so much Mary and Pit! 🙂 And congratulations to you! The day from Petrich to Dospat and from Dospat to Smolyan was the hardest when it comes to climbs, but I’ve kept my smile on my mouth and are now ready to relax a bit! I agree with you! Your plan was the black sea this year and you succeded! If you want to cycle these mountains later, then you have the time for this another year! Hope you are doing great!
Regards, Stian
Gratulerer so masse med vel gjennomført tur, me er stolte av deg, det har vore kjempekjekt og følkt med deg på nettet, og sett alle dei fine bilder, hils mammo di ho er tøff ho og, skal helsa fra bestemor
Tusen takk bestefar, helsa masse te bestemor! No kose me oss i bulgaria før det er heimreise på onsdag! Glad i dåke!
Sorry, I’m a bit late, but I was busy yesterday and so missing your finish 🙁
But nevertheless: Congratulations! What a success! And you finished just in time as you did plan to reach the black sea within 4 months, didn’t you. Ok, you were a bit weak at the end – Icould see you lifting your bike only, not the trailer as well 😉 But, wow, what a great feeling this must be!
So now I can leave to the alps on thursday evening for some walking and climbing, knowing that I don’t miss anything of your tour. And of course I’ll inform you, when I start my ICT, although it will still take 4 or 5 years before I have unlimited holidays to start this journey 🙂
Now have a great relaxation, enjoy you triumph ang greetings to your mother! I am curious to hear (and see) from you in the next years!
Gratulerer med vel gjennomført, Stian. Dette er helt rått:)
Det har vært en glede å følge reisebrevene dine de siste månedene.