Ser nesten ut til å bli en tradisjon med Gran Canaria tur som opptrening til sykkelsesongen. Lørdag morgen reiser jeg til Gran Canaria sammen med Per Daniel Pettersen og Hilde Skjervheim. 1 uke på sykkelen med klatring i fjellene venter oss!
Opptreningen til The Iron Curtain Trail 2014
Treningen går som planlagt så langt. Formen er forholdsvis bra, jeg har fått trent godt gjennom mine 7 uker på jobbreise. Det er ingen grunn å stoppe treningen no, så nå reiser vi ned til varmere temperaturer på Gran Canaria for å sykle 1 uke.
Jeg har hatt et forsøk på Sesilåmi, rett i overkant av 18 mil på sykkelen og 1 knallgod fotballøkt i lag med Atea siden jeg kom hjem fra jobbreisen.
Sykkelparadiset Gran Canaria
Etter å ha vert på Gran Canaria i fjor med Vegard og Hannah, så var jeg ikke i tvil da Per Daniel spurte meg om å bli med i år. Det å sykle i kort der nede i varmen, få mange mil med fjell som trening er GULL.
Det at en i tillegg er respektert som syklist der nede er selfølgelig en bonus. Her er det en gjensidig respekt mellom syklistene og bilistene som gjør at det føles trygt og godt å sitte på sykkelsetet.
Jeg er usikker på hvor mange mil vi skal ha gjennom denne uka, vi har hatt begrenset sykkeltrening i år, så det blir spennende å se. Jeg og Per Daniel satser på å komme tett på 10 mil de fleste dagene og kanskje toppe det med en langtur på bortimot 15 mil. Hilde kommer til å leie sykkel 1-2 dager for å bli med oss, det blir kjekt!
Avslapping
Vi satser som alltid på å starte litt tidlig, sånn at vi kan komme oss tidlig tilbake for å få noen timer på stranda. For min del så blir det selfølgelig avslapping da, men Per Daniel er jo så heldig at han har meldt seg på 2 Triathlon, så kjenner jeg han rett, så finner vi han på svømmetur eller joggetur i mellom tiden…Sprekt!
Selfølgelig skal vi finne tid til å kose oss og slappe maks av på en tur som dette, ikke hver dag vi har muligheten til det heller!

Gran Canaria 2013: Viktig å stoppe for å ta bilde av utsikten når du har syklet oppover. Dokumentasjon veit du! 🙂
Sesilåmi – Brutt
Jeg hadde et mål om å fullføre Sesilåmi på ski i år, det så til slutt ut som det skulle bli uten noen forberedelser på ski, siden jeg var nede i varmen i Singapore og transiten i det Indiske hav mot Mauritius over lengre tid.
Jeg stillte uansett til start, været var forholdsvis bra til å begynne med, men jeg hadde uansett kledd meg godt. Oppgjennom så merket jeg at jeg ikke hadde noen form for feste på skiene, det var det tydlig at mange slet med. Det tok ikke lange tiden før været snudde og det var stiv kuling og snø.
Kort fortalt så endte dette med 1.5 mil til toppen, hvor jeg gikk i fiskebein, når jeg endelig bikka toppen og skulle nedover så begynte skiene å klabbe.
Ved ene mat stasjonen rundt 2 mil gikk jeg videre, men snudde fort for å få smørehjelp. Etter 10 minutter der, så kjente jeg at jeg skulle hatt ekstra hansker med meg, det var eneste plassen jeg frøs. Valgte å bryte her. Det var ikke noe kjekt i 0 sikt og jeg vil ikke risikere å bli syk til sykkelsesongen. Vi prøver kanskje igjen neste år?