Team Challenge4you’s treningshelg i Sunnhordland

Veldig mange i gruppen vår er spente, noe som er naturlig nå som ritthelgen nermer seg. Hva er da bedre enn en god generalprøve og mange gode mil gjennom ei treningshelg på Fitjar?

Dag 1 – Tysnes og Stord rundt (12,5 mil)

Jeg hadde invitert til treningshelg og håpet på godt vær når vi skulle trø oss gjennom mange mil her i Sunnhordland. Værmeldingene har endret seg for hver dag. Det har vert meldt regn frem til fredagen og så fra mandagen igjen, så om dette skulle gå bra så er vi veldig heldige.

Inge og Daniel kom kjørende fra Stavanger natt til lørdag og var fremme hos meg nermere 1 på natta. Siden vi hadde oppmøtetidspunkt klokken 09:45 så burde vi kanskje legge oss med en gang for å få en brukende start, men alle veit at det er vanskelig å legge seg etter noen timer bak rattet. Ca 02:45 var vi i seng….Kjempe opplading, men alikevell koselig.

Jeg var oppe rundt 07:00 for å få vasket sykkel og ikke minst starte på frukost til gjengen. Hva er vell bedre enn en god frukost med egg og bacon…ÅÅÅÅåååååh bacon er magisk!

Humøret er godt rundt frukostbordet, men det er veldig lett å se at Inge er spent på dette. Nytt terreng, 12,5 mil rundt Tysnes og Stord. Han er fullt klar over at dette ikke er flatt som på Jæren.

Vi triller inn mot Fitjar hvor vi møter resten av gjengen. I dag er det Jorunn Torland, Morten Bauge Torland, Ørjan Tislevoll, Daniel Hansten, Inge Kristian Kristiansen, Grete Sunde Vik, Gisle Vik (med rundt Tysnes) og meg, Stian Torland som skulle sykle.

Turen starter og vi er på hjul i retning Sandvikvåg og videre mot Jektevik for å ta ferjen over til Tysnes. Det er en fantastisk fin runde. Vi er kjempe heldige som slipper unna ferjetrafikken når vi kommer til E39. De var vell sikkert kjempe heldige de også, som slapp å treffe på oss? 😉

Det er godt humør i gjengen som står å venter på ferjen. Vi spiser mat, snakker og blir kjent. Daniel justerer på gir og vi nyter det fantastiske sykkelværet.

Ferjeturen gikk raskt. Det ble en fin tur hvor vi bare nytte solen i de 10 minuttene overfarten tar. Bilene er kjørt av og vi sykler samlet i retning Onarheim, Lunde, Våge og videre rundt øya i den retningen.

I perioder så går det an å sykle forholdsvis organisert, men det er noen steder hvor veien er så smal at det rett og slett ikke er trygt. Det er ikke så viktig, for i perioder så er det nesten som en bare har lyst å stoppe å nyte utsikten av de snødekkede Kvinnheradsfjellene….MAGISK!

Det er ingen tvil om at dette er en forholdsvis kuppert tur, noe som tærer på kreftene til de som ikke er vant med noe annet enn flate Jæren. Alikevell så holder gjengen humøret oppe. Vi sykler via Våge og videre mot Uggdal når vi setter kurs mot ferjekaien igjen.

Det er definitivt denne sida av øya det er best vei å sykle på. Lange partier hvor du kan nyte effekten av god fart inn i bakkene og nesten slippe unna jobbing før du bikker toppen.

Ferjen som går over til Stord gikk akkurat fra kai når jeg og Daniel kom syklende i en vanvittig fart for å få de til å vente 1 minutt på resten av gjengen. 55 minutters pause…. Godt de hadde pauserom som vi kunne utnytte. Noen synest det var hærlig med en pause, andre tenker at dette bare gir kulde og stive bein.

Endelig kom ferjen og vi kom raskt over til Jektevik. Vi takker Gisle for turen og fortsetter videre i retning Leirvik. Det flyter vanvittig bra på flatene når vi ligger på hjul på E39. Humøret er på topp og gjengen holder seg forholdsvis samla frem til vi svinger av mot Rommetveit og skal opp skulebakkene der.

Det er noen tunge mil for Inge mot Fitjar. Vi forsøker å bidra med det vi kan. Han har heldigvis humøret på plass, takker fint når vi gir han en liten dytt i en bakke og smiler når det går lett. Endelig fremme på Fitjar.

Vi bestiller raskt en 250g burger hver og venter på at det skal bli gryterett seinere på kvelden. Vi samler en gjeng på naustet og koser oss med god mat og noe godt i glasset. Viktig å være sosial oppi det heile. Hilde og Maren Kristine har også kommet og ymter frempå at de er veldig klar for 18 mil i morgen….De har jo sagt fra til ALLE hjemme, så då må det minst bli 18 mil. Vi er ikke vanskelige å be…18 mil it is. Inge derimot, han sliter med motivasjonen for 13, men heldigvis så har han sagt han skal prøve å bli med på 13, så ser vi….Dette klarer han fint!

GPS Data fra dag 1:

Dag 2 – Fitjar – Brandasundet – Langevåg – Fitjar (18 mil)

Det er en spent gjeng som våkner opp på naustet denne morgenen. Inge sier han skal prøve på 13, men at 18 ikke kommer til å gå. Maren Kristine og Hilde er smånervøse, de har jo aldri sykla lenger enn 9 mil før. Jeg og Daniel gleder oss, men klar på at i dag må det kjøres organisert og kontrollert, ikke minst ha fokus på mat og tegngiving.

Vi sykler opp mot Reino og møter brodern, mamma og Grete. Turen går via vestsiden på Storavatnet og videre sørover. Det flyter godt, alle holder samla og vi hører at folk snakker godt i gruppa bak oss. Været er ikke helt som de har lovet. Skyene er på plass og det ser utrygt ut for regn.

Når vi nermer oss Dåfjorden så kommer brodern syklende opp og sier at vi må stoppe, det er noe galt med kjedet til mamma. Vi finner fort ut at det er noe hakkende gale. Kassetten frigjør ikke, noe som skaper store problemer når hun ikke trør, eller evt. trør bakover.

Alle tenker nok at turen er over for henne. Det går ikke an å sykle med de problemene der. Jeg forsøker å ringe en kamerat som har et tilsvarende hjul, men han tar ikke telefonen. Samtidig så kommer det en hyggelig kar fra Dåfjorden på temposykkel. Han stopper raskt opp og kommer tilbake. Han lurer på hva som er problemet, noe vi forklarer. Før vi har fått tenkt oss om så har han allerede sagt at vi kan få låne et hjul av han. Morten ble med han tilbake og etter en liten stund kom de tilbake med et nytt hjul vi kunne låne for dagen.

Vi fortsetter sørover med et smil om munnen. Så utrolig hyggelig gjort av han. Jeg tror ikke han aner hvor mye dette betydde for mamma.

På Heiane så la vi oss fint inn på sykkel og gangveien som går mot Stordbrua og videre over til Bømlo. Regnet kom plutslig og de i gruppa som hadde tatt av seg jakkene var raskt på med den igjen. HVOR ER VÆRET SOM ER MELDT?????

5 minutter senere forsvinner regnet når vi sykler i retning Brandasund. Av med jakkene igjen. Det lysner veldig opp, og plutselig så har vi helt blå himmel. Fantastisk kjekt.

Dette er kremturen jeg tar med tilreisende på. Er det meldt fint vær og jeg har med meg folk som er glad i en langtur, da går turen ut til den fantastiske naturen

og utsikten som åpner seg opp når du sykler over bruene og de forskjellige øyene ute i havgapet.

Det er blå himmel, smilet er på plass hos alle. Naturen skinner i mot oss og alle bare nyter opplevelsen. Inge er i bedre form enn noen gang. Eneste grunn til at han ønsker å senke tempo er fordi han sier det er en skam å sykle fort i denne naturen, vi burde stoppe, nyte, oppleve og ta bilder. Jeg er egentlig helt enig. Det er fantastisk flott her ute.

Jeg tar en del bilder utover. Vi stopper på noen av broene og knipser litt. Kaffien hos Bjarne på Skjæret hadde jeg bestillt for 3 dager siden. Sist vi syklet ut hit så var det stengt, så det ble vell en «bomtur», det er jo krise uten en kaffekopp og en god stopp på Skjæret. Lesson learned.

Det er så lunt og godt i solskinnet her. Praten går godt og vi snakker litt om hvor mange som er interessert i 18 mil, noe som resulterer i en tur til Langevåg i tillegg. Plutselig hører jeg mamma, Grete og Inge sier at de er interessert i utfordringen. Det er jo ikke verre enn å ringe hjem etter bil om det skulle streike totalt…. Jeg tenker med en gang at dette blir bra, det er jo ingen som kommer til å ringe hjem.

Vi sykler tilbake mot Sortland. Det flyter godt og vi klarer i lange perioder å ligge ganske organisert. Det virker som gjengen liker det når vi ligger på hjul.

Bakkene blir kjørt veldig kontrollert i dag. Vi skal ikke sprengkjøre noen. Her skal kreftene holde til siste km. Turen ut mot Langevåg fra Sakseid er uansett lang. Mye lengre enn 2,2 mil som det sto på skiltet. Det føles hvertfall sånn. Det er smale veier som går opp og ned. Mot slutten så er det også en del lengre bakker som tærer på kreftene i gruppa. Smilet er uansett på plass.

Vi stopper på bensinstasjonen i Langevåg. Det er begrenset hvor mye sjokolade vi ønsker. Mest sannsynlig så kommer vi ikke til å spise sjokolade på et år!

Turen går hjemover etter en god pause i Langevåg. Det virker som gruppa fryser litt nå. Men det går ikke mange metrene opp i bakken før varmen kommer igjen. Det kan se ut som folk har fått litt energi igjen også. Alle utenom stakkars Hilde. Hun har nok lært på den harde måten at det kan være vel så godt med salt som søtt på en tur som dette. KVALMEN og vondt i magen… Stakkars. Vi prøver å hjelpe. Morten har ei flaske med rent vann, de bytter.

Bakkene er lange og seige. Veiene er smale og bratte. 40 sone viser det på skiltet når det kommer en bil fykende ned i minimum 70-80Km/t mens vi sykler i bakkene i retning Håvik. Jeg sier bare at viss han der hadde kommet tilbake til oss så skulle han fått høre det… Daniel klarte akkurat å unngå han, deretter gikk bilen ut og fikk sleng når han hadde retning mot de bak oss.

“Kjære forbanna galning….Husk på at du kan ta liv når du holder på sånn. Om du er så ubrukelig at du ikke tenker på dette, men alikevell er glad i lappen din, så husk også at det faktisk er en del syklister som sykler med kamera for å slå i bordet mot sånn galskap du holder på med…IDIOT!!!!”

Det er heldigvis mange som tar fine forbikjøringer også. Det er mange som ser at vi gjør det vi kan for å slippe forbi, ikke minst at de venter til svingen er ferdig. Hvor mye tjener du på å kjøre forbi rett før eller i svingen? Har du tenkt på hvor mye du taper om det kommer bil i mot, om du treffer syklisten, fjellveggen eller motgående bil? Det er ikke mange steder å gjemme seg i den farten.

Vi er tilbake på de gode sykkelveiene mellom Bømlo, Spissøy, Føyno og Stord. Det er gode veier, men de har sine utfordringer med at det er nok ganske lenge siden de har blitt kostet eller lignende. Det ligger mye sand/gjørme utover.

Endelig tilbake på Stord. Vi sykler ut med Shell og legger oss på rekke for å sykle i retning Fitjar. Det er så imponerende å se denne gjengen. Jeg er ikke i tvil en plass om at vi skal komme til Hovden. Her klarer de å dra nytten av å ligge samlet, til og med når de har syklet 16 mil.

Veien mot Fitjar går raskt. Vi samarbeider godt. Smilet er fortsatt om munnen på de fleste. Jeg er stolt over at jeg skal sykle sammen med denne gjengen til Hovden. Mitt hovedmål er å se smilet om munnen på de som ikke hadde trodd at de skulle klare dette, se smilet når de sykler over målstreken. Jeg gleder meg til å sitte å høre på hvor stolte de er gjennom en hel kveld over et godt glass vin.

Sitat:
“Inge sier til meg at han skal rett hjem på sofaen å gråte…Ikke fordi han er sliten eller tom, men fordi han er stolt, han er ekstremt stolt over hva han har oppnådd på så kort tid”

“Mamma sier til meg at endelig har hun troen på at hun skal klare Kristiansand-Hovden. Nå har hun gjennomført generalprøven på 18 mil og mer høydemeter enn rittet”

“Hilde sier til meg at hun har lært at søtt i lengden blir kvalmende og at hun nå skjønner hvor viktig det er å bevege seg og har forskjellige sittestillinger oppover”

“Daniel sier at han gleder seg til et ritt hvor han kan være sosial og snakke med forskjellige oppover uten det store fokus på tid”

“Jeg sier enkelt og greit at dette har jeg troen på. Vi kommer til mål så lenge vi er ærlige med oss selv, ikke sprengkjører i bakkene, kommuniserer godt og har fokus på sikkerhet”

Det virker som gjengen har mer energi enn noen gang. Inge som slet med tanken på å sette seg på sykkelen i dag har imponert stort. Det har heile gjengen. Det er ei gruppe som går godt overens, ei gruppe som jeg tror vil ha det knall kjekt på turen mot Kristiansand, underveis i rittet og ikke minst under vår egen bankett på Hovden.

Tusen takk for ei fantastisk treningshelg, håper det har gitt mersmak og at dåke har fått litt mengdetrening og trua på at vi skal komme til Hovden samlet. Vi skal hvertfall gjere det vi kan for å hjelpe til, bidra og ikke minst holde humøret oppe! Jeg gleder meg til å se smilet på gjengen i målområdet!

GPS Data fra dag 2: