Styrkeprøven 2013: Trondheim-Oslo er fullført! Her er ett innlegg fra meg om hvordan dette føltes fra sykkelsetet. Kanskje får du svar på om dette er noe en kan tenke seg å gjør igjen også?
Lang reise til Trondheim i følgebilen!
Tirsdag samlet jeg sammen sykler her i Stavanger, jeg var klar for å reise opp til Trondheim på Onsdag. Ingen tvil om at det er en lang kjøretur, men jeg liker å være med for å sørge for at utstyret blir behandlet på en forsiktig måte.
På Fitjar så var vi oppe hos en kamerat å hentet sykkelen hans som vi hadde fått låne som reserve sykkel til rittet. Vi bestillte 2 pizza fra Tom på Videoen og satte kurs mot ferja i Sandvikvåg og videre mot Trondheim.
[fancygallery id=»styrkeproven-2013″ album=»paa-vei-nordover»]
Leilighet i Trondheim
Når vi kom frem etter en lang kjøretur til Trondheim så kom vi inn i leiligheten vi hadde fått låne for anledningen. Har ikke ord for hvor takknemlige vi er for å få bruke den leiligheten frem mot løpet.
Fredag morgen så sjekket resten av gjengen ut fra hotellet, jeg var nede å hentet de i sentrum og fikk flyttet tingene opp til leiligheten. Etter en kort tid avslapping så dro vi til XXL, Rema 1000 og Intersport for å gjøre siste innkjøp til rittet.
Baking av muffins og andre forberedelser
Tilbake i leiligheten så begynte Jarle og Vidar å forberede syklene, mens bakermester Stian og superassistent Kåre startet bakingen av de berømte sykkelmuffinsene.
Samtidig så måtte vi også passe på å fylle på med en del mat og drikke, noe vi egentlig gjor hele dagen
3 Timer og 39 Minutt igjen til start
Tiden går fra oss, jeg hadde full kontroll på alt av tingene mine i leiligheten, men angret plutslig på at jeg ikke gjorde mine ting klar før jeg hentet resten av gjengen. Nå er det kaos, 6 syklister, 7 sykler og all bagasjen er overalt i leiligheten. Gjengen begynner å stresse litt når tiden begynner å nerme seg.
Forberedelser som pakking av kassene våre til stoppene, planlegging av hvilke klær en skal ha på skjer i siste minutt, syklene har ikke blitt testet siden de ble fraktet opp… LOTTO!!!!
[fancygallery id=»styrkeproven-2013″ album=»klargjering-i-trondheim»]
Team Challenge4you er klare for start på torget
Syklene så ut til å være i bra stand, de hadde overlevd turen opp til Trondheim. Vi triller roligt ned til startområdet på torget i Trondheim sentrum og er godt spent.
Anna tar en liten prat med hele gjengen og lodder stemningen litt før vi skal sette i gang. Nå er det store spørsmålet kommet… har vi truffet med treningen og forberedelsene?
Klar, ferdig, gå!!!!
Vi står noen meter bak i start feltet, har fått hilse på det andre laget fra Atea som også stiller til start ved midnatt. Nå er det sekunder til starten går.
1,2,3…START!
Rytterne starter rolig, det er høy spenning, alle passer på at starten går fint for seg og at det ikke blir noen uhell. Det går en stund før gruppene setter seg.
Vi i Team Challenge4you avanserer kontrollert i feltet av den enkle grunn at vi vil frem til de rytterne/lagene som har planer om å kjøre litt tempo frem til Dombås.
Det blir etterhvert en god gruppe som setter seg til en viss grad. Etter en stund så har en ristet av seg en del ryttere og det er noen som tar kontrollen og får i gang en rulle.
Til å begynne med så er det litt varierende samarbeid i rulla, folk er ikke kjent med hverandre, noen utlendinger som ikke helt får med seg beskjedene som blir gitt på Norsk.
Bra tempo til Dombås
Det faller flere og flere ryttere av feltet her. Vi samarbeider godt med et annet lag på 6 stk. de viser seg å være de samme som vi hadde ringt til i forkant av rittet og avtalt at vi skulle prøve å få til en allianse uten forpliktelser.
Tempo mot Berkåk og videre mot Dombås er bra. Når vi kommer til Berkåk så har vi vår første stopp, det samme gjør det andre laget, noe vi visste fra før.
Klatringen mot Dombås går fint, men været er ufattelig vått og kaldt. Du skal ikke stå lenge i ro før du mister all temperatur du har i kroppen.
Farten oppover er bra, vi jobber godt sammen med de andre og det blir et felles jubelbrøl når vi kommer opp på det høyeste punktet av vegen over Dovrefjell som er Hjerkinn.
Videre herfra kjører vi de raskeste 3 mila jeg har kjørt i mitt liv på sykkel, det er jeg rimelig sikker på. Rullen fungerte maks og hele gjengen var litt overivrige, det merket vi raskt da flere og flere havnet bak i sekken. Til slutt var vi så få som 3 av 6 stk fra hvert av de 2 lagene som var fremme og rullet, resten var bak i sekken.
Problem med gir ved Dombås
Per Daniel har hatt problemer med girene de siste milene over Dovrefjell. Han har ikke hatt muligheten til å gire opp på det fremre giret.
Når vi stopper ved Dombås så setter de raskt i gang med å forsøke å fikse dette. Samtidig så setter de fleste i den kalde syklist gjengen i gang med å bytte klær.
Jeg var i ganske fin temperatur og var egentlig bare klar for et toalett besøk og litt påfyll av mat. Her viser det seg at alle toallettene arrangøren har satt opp var låst med hengelås. De forventet vell kanskje ikke at det skulle komme ryttere fra Trondheim allerede klokken 07:19….Uansett IKKE BRA NOK spør du meg.
Vi blir stående i rundt 30 minutter der de jobber med giret til Per Daniel, det ender opp med at de får det til å komme opp til øverste fremme, men ikke ned igjen, noe Per Daniel velger å kjøre videre med.
Kåre har slitt med knærne hele veien og er så ærlig med meg at han sier han vurderer å bryte. Han har også nevnt til følgebilen at det kan være aktuelt. Han blir uansett med videre en stund.
Det som derimot har skjedd er at mens vi har ventet på sykkelen til Per Daniel så har Vidar dratt videre med det laget vi samarbeidet med. Vi er derfor bare 5 stk. som kjører som lag videre, noe som selfølgelig blir tyngre enn det som i utgangspunktet var lagt opp til.
Lang tur videre sørover etter Dombås, vinden er på plass og kne problemene til stakkars Kåre hjelper han ikke
Vi kommer oss endelig på hjul mot Lillehammer. Her legger jeg og Per Daniel oss i front 1 minutt hver om gangen, etter en stund kommer også Jarle frem og bidrar godt her.
Turen mot Ringebu og Lillehammer er preget av at vi kommer i lag med andre lag som vi hele tiden må vurdere om kjører raskt nok. I noen perioder så legger vi oss litt bak de vi har tatt igjen, kun for å hvile litt før vi drar på videre. Vi må også følge med å passe på at vi ikke pusher Kåre for mye, som slit med knærne.
Dramatisk på vei ned mot Ringebu
I en nedoverbakke ca. 10Km fra Ringebu skjer det…. Vegard ligg bak meg og er litt uoppmerksom et lite øyeblikk i det vi ligger rundt 40Km/t og svinger inn i bakhjulet mitt, jeg kjenner hjulet mitt flytter seg sidelengs og lurer på hva som skjer.
I det jeg snur meg ser jeg Vegard smeller i bakken, jeg bremser hardt ned og snur så raskt det går. Det er biler i begge retninger, men heldigvis med god avstand.
Ingen av bilene bak oss hadde forsøkt å kjøre forbi og de som kom mot var heldigvis observante.
Vegard har hatt flaks og skal være glad han hadde en god hjelm, den har tatt i mot det meste. Han fikk et kutt over øyet og var selfølgelig skamslått i kroppen.
Vi snakker med han og forsøker å hjelpe så godt vi kan. Han kommer seg opp på beina med litt hjelp. Da er det bare å vente på ambulansen.
Ca 45 minutter etter er ambulansen dratt med han, de har gjort en del sjekker på plass. Jeg og Jarle har dirrigert trafikken. Følgebilen er kommet tilbake og Jørn ble med Vegard i ambulansen til Lillehammer sykehus.
Per Daniel, Jarle, Kåre og jeg setter oss på sykkelen og avtaler et stopp for påfyll innen kort tid med følgebilen.
Vi kommer frem og får fyllt på med litt mat, ny drikke og et toalett besøk før vi drar videre. På dette punktet nå så har vi mistet litt fokus på tidsbruk osv. Nå gjelder det at Vegard skal bli bra, så skal vi gjøre det vi kan for å fullføre.
Lang vei mot Lillehammer
Veien videre føles uendelig lang… Når skal vi komme til Lillehammer?
Det er oppover mot Lillehammer, det er det ingen tvil om. Når vi endelig kommer inn mot Lillehammer merker jeg at jeg hadde nedprioritert spisingen når ulykken skjedde. Dette fikk jeg svi for nå! Heldigvis så visste jeg grunnen, så jeg spiste alt det jeg klarte å få i meg.
Etter ca en halvtime begynte vi å nerme oss Mjøsbruen og jeg merket at energien var på vei opp igjen. Vi hadde heng på en gruppe her, men de skulle ha pause rett over bruen. Noe vi også i utgangspunktet skulle hatt, men følgebilen var å hentet Jørn på sykehuset.
Noen Km etter brua så hørte vi følgebilen på radioen, da var de på veg og vi avtalte at de skulle gjøre klar for et stopp litt lenger oppe. Vi merket at de måtte kjøre en omkjøring her og fant tidlig ut at det var pga. en bil med campingvogn som hadde vert uheldig.
Nedprioritert tidsbruk på stoppene fra nå av
Etter gir problemene på Dombås og ulykka til Vegard så var prioriteringene våre gått fra å bruke kort tid på stopp til at vi gav blaffen i tidsbruken. Når vi stoppet nå så bare fyllte vi på og tenkte ikke over tida i det hele tatt. Målet er nå gått over til at vi skal over målstreken.
Temperaturen er gått litt opp og regnet har sluttet, så jeg bestemmer meg for å hive av regnjakken og få på vindvesten. Den var absolutt nødvendig å ha, det var mye motvind langs Mjøsa.
Lange slake oppoverbakker
Mange kan nok mistolke høydeprofilen til styrkeprøven en del pga. Dovrefjell. Nok en gang fikk jeg bekreftet det samme som jeg og Morten skreiv etter at vi syklet over Dovrefjell i 2011… Det er et enkelt fjell å sykle over, ikke bratt, men lange slake motbakker. Største utfordringen du har der kan ver været.
Langs Mjøsa og videre nedover østlandet derimot så viste det såvidt bakker på høydeprofilen, men poenget mitt er at de viser. Når en bakke viser igjen på en høydeprofil av en løype på 542Km så er det en god bakke der. Men det er lett å bli lurt uansett av forskjellen mellom de og den ekstreme haugen på profilen som Dovrefjell er.
Bakkene var mer slitende enn Dovre, en del av skulden skal nok fordeles til vinden og i tillegg at vi på dette punktet bare er 3 stk. igjen som sykler sammen.
Siste stopp, lavt tempo og mye motvind
Vi tar en siste stopp med følgebilen, et lite toalett besøk i skauen, legger fra oss radiosambandet og bytter flasker. Det er tydelig at det tar på å sykle 3 stk i denne vinden vi har mot oss.
Følgebilmannskapet har gjort en kjempe jobb for oss og vert tilgjengelig stort sett hele tiden. Vi fortsetter mot mål, bilen kjører inn til sentrum og gjør seg klar til målgang.
Siste 2 milene er de lengste 2 milene jeg har syklet i hele mitt liv. På dette punktet er det Jarle sin tur til å være nede i kjelleren. Vi prøver å legge oss rett forran for å vere så god hjelp som mulig mot mål.
Total stopp, tåkesyn og svimmelhet
Jeg og Per Daniel har fått i oss godt med mat og føler oss ganske sterke, men her har Jarle fått sin runde. 3Km fra mål så gir han beskjed om at han er så langt nede i kjelleren.
Per Daniel og jeg stiller oss opp på hver sin side av han og har en hand på styret, en på ryggen og hjelper han opp bakkene og mot mål.
Mål i sikte, herlig følelse!
Vi er 3 stk. fra Team Challenge4you som kommer over mållinja samtidig, det er Per Daniel Pettersen, Jarle Hamre og Stian Torland. Det var herlig å komme opp siste bakken og over mål. 542Km er fullført, det har stort sett kjentes bra ut, men alle har hatt en liten tur nede i kjelleren av forskjellige grunner som feks mat og lignende før en nådde målstreken.
Status i mål:
Vidar kjørte fra oss når vi jobbet med giret til Per Daniel, Vegard havnet på sykehus, men det står heldigvis bra til med han, Kåre kjørte i sitt eget tempo de siste 21 milene og vi var veldig spent på om han kom til å fullføre. Jeg ble kjempe imponert når Kåre fullførte, ikke minst siden han snakket om å bryte pga. kneet allerede på Dombås.
24:11 – Kåre
22:55 – Jarle, Per Daniel, Stian
21:51 – Vidar
Brutt – Vegard
[fancygallery id=»styrkeproven-2013″ album=»mot-oslo»]
Oppsummering:
Alt i alt så har dette vert en lang reise. Jeg har personlig hatt over 3200Km på sykkelen siden påske og frem til vi skulle starte på Styrkeprøven. Jeg er kjempestolt over å ha fullført rittet, uansett om tiden gikk litt fra oss pga. gir trøbbel, ulykke osv… så kommer vi inn til respektable 22:55, det er jeg fornøyd med.
Ellers ønsker jeg Vegard god bedring og håper han er fullt restituert snart, samme med Kåre som nett nå sitter med stor slitasje på kneet sitt og har fått beskjed om å holde seg helt i ro i noen uker.
Hva blir det neste prosjektet for Challenge4you?
Jeg har hatt planer over ganske lang tid nå om hva som skal skje i 2014. Prosjektet har vi kalt opp etter navnet på ruta jeg skal ta, og heter: The Iron Curtain Trail eller Jernteppe ruta.
I dag kom jeg et godt stykke nermere på vei for å kunne realisere dette prosjektet som er ca 10 000Km langt og kommer til å ta mellom 3-4 mnd å fullføre. Jeg vil komme tilbake med mer detaljer om dette senere.
Strava Data fra Stian sin GPS:
Norwegian