Bergen – Voss “Vestlandsklassikeren”
Endelig var årets høydepunkt kommet! Kjell Tislevoll, Roger Enes, Torstein Klokk Pettersen og jeg hadde trent oss opp i lang tid, og hadde dermed store forventninger til hva dagen måtte bringe. Vi var alle påmeldt i 5-timers puljen og til tross for deprimerende værmeldinger var vi supermotiverte for å gi gass!
For de av dere som ikke har hørt om rittet; Vestlandsklassikeren startet opp i 1977 og er et ritt for ivrige syklister på alle nivåer. Turen går fra Bergen via vakre Hardanger og til Voss. Totalt 160 km og 2100 høydemeter i nydelig vestlandsnatur.
Vi hadde avtalt og møte ved start kl. 05:45, et kvarter før startskuddet skulle gå. Klokken 05:30 er jeg i rute på vei ned for å møte de andre. Så ringer telefonen; Torstein har ødelagt bakgiren sin på vei ned for å møte oss. KRISE!! Stressnivået er selvfølgelig høyt, og makspuls ble nådd litt tidligere enn planlagt. Problemløsningsevnen er derimot intakt; Torsteins samboer er allerede på vei for å hente han slik at han kan ta hennes sykkel.
15 minutter før start står vi i serviceteltet til BOA og stiller inn samboerens sykkel slik at den skal passe Torstein. Det er problemer med skoene, og et par minutter før start har de forsatt ikke fått av cleatsene på skoene pga. dårlige skruer. Det ender opp med at Torstein må kjøpe seg nye sko. Men har de riktig størrelse? NEI.
Roger og Kjell har i forkant stilt seg opp i gruppen vår og forsøkt og holde av plass til oss. 10 sekunder før start er vi ferdige i serviceteltet. Med samboerens sykkel og for store sko legger vi på sprang for å rekke starten vår klokken 06:00.
Høydeprofil
Starten 0 – 43km
Vi rakk det. Den hektiske morgenen er for lengst glemt, og rittet er endelig i gang!
Kjell og Roger starter langt fremme i puljen. 150 svette menn lenger bak, sist i puljen, er Torstein og jeg godt plassert. Starten er roligere enn forventet, og vi begynner å avansere fremover allerede ved Danmarkplass. Vi holder et godt snitt på rundt 40 km/t, og i det vi svinger av motorveien ved Nesttun hører jeg noen som roper navnet mitt. Gutteklubben er endelig samlet igjen – alle fire er klare og motiverte for hva som er i vente.
Det går kjapt inn mot Arna. Første store utfording venter oss med Trengereid, da skal vi opp Gullfjell som er 3 km lang og 225 sure høydemeter å klatre. Opp svingene må desverre Kjell slippe hovedgruppen og legge seg bak. Torstein, Roger og jeg har på forhånd avtalt at vi MÅ holde hovedgruppen opp fjellet hvis vi skal klare å nå målet vårt på fem timer.
Og det klarer vi.
Kvamskogen 43 – 85km
Maseratien ikke å se!
Nedkjøringen fra Gullfjell går heftig for seg. En Maserati hadde ikke hatt nubbesjans. Det var i hvert fall slik vi følte oss.
I Haukanestunnelen møter vi en voldsom trekkspillkjøring. Syklister hyler i det de velter og lyden av karbon som treffer asfalten gjør vondt langt inn i sykkelhjertet. Jeg snur meg og ser etter Roger og Torstein, men får kun øye på Torstein. Etter en liten stund kommer Roger, og det viser seg at han ikke var involvert i velten, men ble hindret av den.
Kvamskogen nærmer seg og det blir roligere i feltet. Dette er det høyeste fjellet vi skal over med sine 410 høydemeter. Her er det kaldt, og snøen dekker fortsatt toppene. Roger er smart og posisjonerer seg godt fremme i fronten. Torstein og jeg er ikke like oppmerksomme, noe som resulterer i at hovedfeltet får en liten luke ved Eikedalen.
Vi starter innhentingen med en gang og samarbeider med to andre for å ta dem igjen. Ved nedkjøringen til Norheimsund henter vi frem kreftene og bestemmer oss for og kjøre på selv om det er «timeout» sone (Bergen – Voss har innført en «timeout» gjennom Norheimsund etter en stygg ulykke for noen år siden). Noen minutter senere er hovedfeltet innhentet, og vi får et gledelig gjensyn med Roger rett før vi kjører ut av Nordheimsund og timeoutsonen.
Hardangerfjorden 85 – 140km
Vi er litt over halvveis og fortsetter turen langs den flotte Hardangerfjorden. Vi har hatt regnet med oss hele veien, men kan endelig glimte solen i noen minutter. Vi tar igjen CK Sotra sin 4:45 gruppe som har hatt timeout i Norheimsund. Teamet har gitt opp målet sitt, og sykler nå sammen med vår pulje.
Når vi nærmer oss Granvin blir det igjen trekkspillkjøring. Det er veiarbeid og grus over alt. Heldigvis ble det ingen store velt denne gangen.
I enden av Hardangerfjorden møter vi en endring i løypen på grunn av veiarbeidet. Det oppstår en flaskehals hvor det blir full stopp. Mange faller av, men vi klarer heldigvis å komme oss forbi. Vi blir liggende i front og dra, og jeg kjenner etterhvert at jeg begynner å bli tom for krefter. Når feltet endelig klarer å ta oss igjen må jeg gi slipp. Roger og Torstein er fortsatt noen maskiner og henger på videre. All honnør til dem.
Photo: Tom Gulbrandsen – Hardangerfjorden
Photo: Tom Gulbrandsen – Veiarbeid og dårlige veier
Skjervet 140 – 160 km
Photo: Tom Gulbrandsen – Skjervet
Alene uten gutteklubben sykler jeg opp Skjervet sammen med en liten gruppe. En etappe mange kvier seg til. Det er det derimot ingen grunn til, da dette er en nydelig vei å sykle og ikke så hard som den ser ut til. Deretter er det bare nedkjøringen til Voss igjen. Jeg innser at jeg ikke klarer målet mitt på fem timer, men forsøker likevel å gi alt slik at jeg får en OK tid. Med en snittfart på 45,7 km/t i nedkjøringen hadde kanskje Maseratien hatt sjans likevel, men etter 160 km sier jeg meg fornøyd med det.
Mål
Endelig er jeg i mål! Torstein og Roger har allerede fått pusten igjen, og er der for å ta meg i mot når jeg kommer. Jeg har såvidt passer målstreken før vi starter planleggingen på hvordan vi kan sykle enda fortere til neste år. Etter litt kommer Kjell i mål, og etter fem lange timer og 36 minutter er alle guttene samlet igjen. De fleste fornøyd med dagens innsats.
Alt i alt et relativt problemfritt ritt i «nydelig» vestlandsvær!
Roger, Torstein og meg
Resultat:
Roger: 05:03, 34. Plass i sin klasse (20-29år)
Ørjan : 05:12, 49. Plass i sin klasse (20-29år)
Torstein: 05:03, 64. Plass i sin klasse (30-39år)
Kjell: 05:36, 148. Plass i sin klasse (50-59år)
Neste utfording for oss er Voss – Geilo som er 15. august. Bli med!
Norwegian