Opptrening til noe som Trondheim – Oslo er lettere sagt enn gjort, mye annet som vi har trent oss opp til tidligere har vert ting der du blir redda av kondisjon og utholdende styrke. For all del, det må jo til i dette løpet også, men det kommer inn et element til…. Psyke, eller mental trening… Hvordan i all verden skal jeg trene opp evnen til å ikkje gi meg når jeg tror at jeg føler meg sliten…
Jeg driver å jobber med dette hver trening, setter meg lange harde mål for økta, et såpass mål som gjer at jeg er 100% sikker på at i løpet av økta så kommer jeg til å ønske å gi meg og tenke enkelt, 40 minutt på elipse maskinen er jo godt nok, jeg trenger jo ikke ta 60 minutter i dag…
“40 Minutter er jo godt nok
Nei det er jo ikke det, enkelt å greit. Jeg kommer til å tenke tanken om å gi meg flere ganger på løpet mellom Trondheim og Oslo, men jeg kan jo ikke gi meg. Jeg vet jo innerst inne at jeg har mer å gi, det går på det mentale i stor grad. Mental treningen min her nede går rett og slett på å pushe meg videre uansett når jeg har lyst å gi meg, har jeg stillt inn maskinen på 60, så skal jeg fullføre 60 minutt, og helst skru opp motstanden enda hardere når jeg tenker sånn som dette….. Aldri skru ned motstanden.
Men en ting jeg lærte i dag, på den harde måten! Jeg lå i leiligheten og holdt på å fryse i hel, bestemte meg til slutt for å ignorere at jeg mest sannsynlig var syk og planta heller hodet med info om at jeg sikkert bare hadde det kaldt i leiligheten min.
Turen ned til treningsenteret var sykt kald, men jeg hadde jo kledd på meg ekstra for å tåle det. Kom ned og tok en liten runde på noen styrke aparater og tenkte at jeg kunne jo ta en rolig økt med styrke, men jeg er ikke bygget sånn, det tok ca 2.5 minutter før jeg sto klar på elipse maskinen og hadde stillt den inn til 40 minutter.
Satt i gang treningen og kjente tidlig at dette ikke var bra, men så kom jeg på dette med den mentale treningen min igjen… Jeg kan jo ikke gi meg før jeg har fullført de 40 minuttene jeg hadde stillt inn maskinen på.
Når jeg begynte å føle meg svimmel etter rundt 28 minutter så var det bare en ting å gjør, stoppe opp og gå av. Visste så vidt på et punkt hvor jeg var, men klarte å stable meg opp til leiligheten, fikk meg en skikkelig varm dusj og la meg på sofaen under teppet, så på at folk skreiv til meg på Facebook, men klarte ikke skrive tilbake, for jeg lå der å skalv.
Endte opp med at jeg gikk inn i senga, desverre ingen dyne her i Korea, 1 grad ute og jeg ligger med teppe og laken over meg. Kan ikke bevege meg uten å skjelve. Når jeg nå har ligget her i 3 timer så gikk det over, eller hvertfall så er det mye bedre. Men jeg tror jeg har lært litt på den harde måten igjen at ja… Mental trening er viktig, og det noen glemmer er at det å lytte til kroppen er en stor del av mental trening
Norwegian