We had a good night in the tent in Zingst. To be honest, we’re sleeping better and longer in the tent than in a bed. We have a plan to cycle just above 50Km today and are stopping at a camping in Graal Muritz.
It was a bit hard to wake up today, we sleep so well. The temperature in the tent is good and it’s possible to stay there without dying of heat.
We had a good breakfast with freshly made bread and ham. I’m trying to get started with packing the bag and to get Lillian started, but she’s a bit difficult today. She really enjoyed relaxing and said…Stian, can’t we just stay here for 5 minutes longer. I guess she hoped that we would fall a sleep again.
Finally we’re on the road. We’re not to late and if everything goes according to plan, we should be able to enjoy a long evening at the camping.
The road today brings us to some gravel parts, through some woods and many kilometers with the view of the Baltic sea on the right side…AWWW.
Lillian seems to have a good day, at one point she decided that we should catch up with a guy that passed us earlier. She kept the speed between 25-30Km/h for a long time. We passed him and never looked back.
We’re spending the night at a good camp site here in Graal Muritz. Finally we’ve got some internet and the possibility to update you guys. I had forgot that Germany was a difficult country when it comes to free internet at cafe’s, camping and restaurants. There’s always a Telekom hotspot, but…..COME ON!! If I eat or live at your place, you should give me the possibility to have wifi.
We had an amazing bath today. We actually spent quite some time in the sea, which was really nice!
The rest of the evening was spent at a restaurant and in the tent. At the moment, Lillian is sleeping on my arm, while I’m writing to you and listening to nice and calm music.
Lillian’s little norwegian corner:
I dag hadde vi nok en god dag på sykkelen. Det gikk plutselig så uendelig fort. Milene bare for avsted. Det føles så godt
at kroppen fungerer så bra flere dager på rad. Satser på at det fortsetter slik lenge.
Det er jo ufattelig mange syklister på tur, så til tider går det ikke så fort som vi vil. Tydeligvis ikke så fort som andre også vil… Det var nemlig en mann som på død og liv skulle forbi meg i en sving! En trang, smal, krass sving!! Og forbi spant han. Kjente jeg ble en smule irritert på det tidspunktet, for hva er poenget med å presse meg og hengeren av veien liksom?!
Da de fleste andre syklistene hadde passert oss, og da gjerne satt kursen mot stranden, fikk vi klar bane. Stian lot meg sykle først, og da pleier det av en eller annen grunn å gå ganske fort. Så…. Så fikk jeg øye på den galne tyskeren flere hundre meter foran oss. Akkurat da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta han igjen. Han skulle nemlig ikke få gleden av å ha syklet forbi oss og tro at han var så mye bedre enn oss.
Deretter gikk det i 30 km/t bortover sykkelstien. Vi suste rett og slett bortover slettene. Herlig følelse! Og nærmet oss mannen veldig! Det gjorde ekstra godt da jeg så at han så at vi tok han igjen. Hehe… Han fikk opp dampen for å si det sånn. Derfor var det så uendelig godt da vi passerte han, og han bare måtte se langt etter oss! Da vi hadde syklet forbi han, hadde han nemlig ikke sjanse til å holde følge med oss.
Campingplassen fant vi med å holde oss på sykkelstien. Sykkelstien gikk faktisk inn på selve campingen. Vi ble henvist til en plass, men endte opp et annet sted. Hmmm… Valgte en komfortplass vi, selv om det var ufattelig skittent der. Stian satt med en følelse om at det ikke var helt greit, og så kom det selvfølgelig en mann og sa at vi egentlig måtte flytte oss, men at vi kunne bli dersom vi betalte to euro. To euro til og fra er ikke det verste. Hvem sparer vel på to euro når teltet allerede er slått opp!?
Naboene våre pakket leir da vi kom, men ungene ville vise meg krabbene de hadde fanget. De snakket i vei på tysk og jeg svarte så godt jeg bare kunne. Jeg hadde faktisk en samtale med hele familien på tysk. Da var det en som virkelig var imponert etterpå.. Hehe… Imponert over meg selv, det må
jeg si.
Campingen lå jo rett ved siden av sjøen, så vi måtte jo ha oss et bad. Flott strand og god temperatur i vannet. Jeg badet faktisk lenge, lengre enn jeg har gjort på mange år!!! Stian derimot, han begynte å fryse, så vi måtte opp til slutt. Dusjen vi tok etterpå var ufattelig deilig!!!
Etter middag skrev Stian sin del av x antall blogginnlegg, for vi hadde endelig nett. Hva gjorde jeg?! Jo, jeg sovnet, jeg. Halv ti lå jeg som slakt på jervenduken, så fikk ikke skrevet noe. Sov i armene på Stian mens han skrev. Våknet til tider av at han ga meg et kyss på pannen og at han rørte på seg. Ganske så koselig egentlig. Jeg skjønner nå hva Stian snakker om når han sier at han er trøtt når kvelden kommer.
GPS Data from todays trip: