Fantastisk å våkne opp om morgenen etter en så bra tur og kveld/natt som det ble i går. Spent på om vi får fisk og samtidig veldig klar for en tur opp til Rogalands tak, (Ayia) Napen 1350moh. Dette ligger an til å bli en dag vi kommer til å huske lenge!
Herlig morgen å våkne opp til, vi er spent på om det er fisk i garna
Jeg, Oskar og Aina setter oss i båten og er helt forundret over hvor nerme garna egentlig er. Litt lettere å bedømme avstanden i dagslys kanskje.
Snømåken og spaden fortsetter sin gode jobb for å få oss fremover og vi kommer raskt ut til det første garnet. For å holde spenningen oppe så drar vi først de 2 garnene vi har minst tru på.
Vi har nemlig 2 garn med 35mm maskestørrelse i håp om å få fisk på 350gram og oppover. Det siste er 22,5mm og jeg må vell innrømme at jeg har mye mer tro på fisk der.
Skuffelse, resignasjon og spent på om Tom får rett, blir det fisk?
De 2 første garnene blir dradd og er helt tomme. Kjenner nesten en sånn skuffelse og resignasjon. Litt irriterende at det akkurat nå ser ut som Tom skal få rett i den skepsisen hans. Litt håp lever enda heldigvis.
Vi drar det siste garnet og blir raskt litt lurt av en del som kunne ligne på en fisk men det var ingenting. Men så kommer det en ørret, den er ikke stor, men helt perfekt for steikepanna.
Når garnet er i båten så teller vi 8 ørret, Oskar får oppgaven med å bløgge fisken. Det viser det seg raskt at han ikke har gjort før. Jeg viser han hvordan han gjør det, så vi får tappet de for blod.
Setter kursen raskt inn mot land og bestemmer oss for å spise litt frokost, så sette garnet igjen for å se om det er mulig å få noen ekstra fisk mens vi er på fjellet.
Kursen settes mot Napen etter garnsetting og frokost
Vi får i oss frokosten på hytta. Her velger alle hva de vil ha selv, samtidig som vi gjør oss klar til en tur oppover mot Napen. Garnet er satt ut igjen og vi begynner å spasere mot Napen.
Turen går i fint terreng, ikke noen utfordringer som krever noe mer en styrke og kondisjon. Humøret er på topp i hele gruppen. Aina glimter til med sine fantastisk humørskapende italiensk språkkunskaper, «bipilipápibo» og vi svarer selfølgelig med «I don’t care, I love it», en av mange sanger som har gått igjen hele helgen.
Nydelige naturopplevelser og herlig vær
Naturen rundt oss er fantastisk, utsikten er fin og det er rett og slett en fornøyelse å gå! Siden mange hadde dagstursekk med for denne turen så er det litt lettere å bære i dag, noen går til og med uten.
Turen til Napen er på rett i overkant av 5Km fra hytten og de verste stigningene kommer helt på slutten, der har du litt over 1 Km hvor det er ganske bratt i forhold til resten av turen.
Konkurranse instinktene er på plass
En merker godt at det finnest konkurranse instinkt i en del av oss. Jeg og Aina tok hver sin vei opp til et skilt som viste retningene mot Napen, Stranddalshytta og Sandsa.
Jeg har et blikk bort på Aina, ser et lurt smil, en liten økning i tempoet og kompanserer selfølgelig med litt ekstra fart selv. Føler jeg har god kontroll og litt kortere tur til skiltet.
Plutselig setter begge opp tempo og begynner å løpe, hvem vinner? Vi kommer omtrent samtidig, jeg tar i skiltet ca en 10del før henne og gliser stort! Aina stemmer i med: «I don’t Care» og jeg svarer «I love it». Fantastisk hva sånne små elementer som dette gjør med humøret!
Inge tar valget om å spasere tilbake til hytten
Inge kjenner det i lårene og jeg har gått en del med han mens de andre har hatt stø kurs oppover. Det er rundt 500-700meter igjen til toppen og Inge tar valget om å snu og spasere tilbake mot hytten.
Jeg setter fart oppover mot gjengen som jeg ser nermer seg toppen. Ser at Kamilla snur seg og kikker bakover og går videre. Tempoet videre opp til toppen er ganske høyt uansett om det er bratt, så jeg puster godt når jeg er oppe.
Rogalands tak med en fantastisk utsikt
For en utsikt!!! Rogalands tak, (Ayia) Napen!!! Fjelltoppen hvor luften er tynn og paraplydrinkene florerer! Hvertfall ønsketenking og noe vi spøker med når vi sitter å utnytter utsikten og den fantastiske turen vi har hatt.
I realiteten så er det litt Real turmat, kokesjokolade og vann fra Camelbaken som blir inntatt, heldigvis ingen nedtur det heller!
Det faller litt snø fra himmelen mens vi sitter her og det ser ganske så hvitt ut i horisonten, så vi gjør oss klar til retur mot Stranddalshytta.
Vi setter kurs mot Stranddalshytta før snøen og mørket kommer
Puso er gått i forveien siden han ikke er så begeistret for de bratte partiene nedover. Kamilla forsvant plutslig forran oss i stor fart. Jeg, Tom, Aina og Oskar kommer også nedover i et ganske bra tempo.
Turen til hytta går betraktelig mye raskere, i perioder så er det jogging. Vi ser ingenting til Inge som gikk tilbake for ganske lenge siden, så vi rekner med han er kommet frem til hytta. Kamilla hun holder så høyt tempo at vi ikke klarer å ta henne igjen heller. Aina kjenner litt på at hun er en dårlig taper, men med et smil på lur! Sikker på at hun skulle ønske hun kom forran Kamilla på målstreken.
ISBADING?
Vi har snakket hele turen om å bade i Stranddalsvannet. Det har de tydligvis store planer om her på hytta nå. Jeg er jo skeptisk, men jeg har jo sagt ja denne gangen og blir med ned.
Aina er så rask uti at vi andre ikke får tenkt oss om, jeg følger på med Oskar og Tom kommende bak. Aina må jo vere en isbader sånn som hun driver å svømmer. Jeg var inne i hytta ikke så mange sekundene etter jeg hadde dukket under. FORFRISKENDE!!!!
Det var fantastisk å komme inn i hytten, tørke seg og få på varme klær. Tom hadde fått seg et kutt under foten og det ble litt improviserende førstehjelp for å få stoppen blødningen.
Deadliest Catch, Norwegian Version
Fisketeamet Aina, Oskar og jeg setter oss i båten i tussmørket, sterk vind og 0 sikt… Vi må hente garnet vi satt. Det går litt tid i å padle mot strømmen for å komme ut til garnet.
Hadde vi hatt actionkamera når vi dro dette garnet og fortsatte med strømmen og rett i noen steiner som var på andre siden av vannet, så kunne vi nok solgt dette inn som The Norwegian Deadliest Catch, Viking Version! Resultatet ble uansett 2 nye ørret som absolutt hjelper på.
Kortspill og en fantastisk ørretmiddag!
Vi sitter i to grupper å spiller litt kort, musikken fra telefonen som er lagt i en liten bøtte for å få høytaler effekt surrer i rommet og vi synger med og koser oss med noe godt i glasset!
Ørreten og resten av maten blir tilberedt, vi dekker bordet og er klar for ein bedre middag! Vi storkoser oss, vinen er på bordet, vi nyter en fantastisk fjellørret som er tilberedt med hvitløk og sitronpepper…Åååh, den smaken kommer jeg til å huske lenge! Takk til dere som tilberedte den!
Resten av kvelden er også preget av mye humor, godt humør, latter, sang og litt drikkeleker for de som var våken lengst.
Ryktet fra Jungeltelegrafen sier at Tom ikke skjønte så mange av drikkelekene og var vell den som stort sett måtte drikke! Spørsmålet er om han var tørst og faktisk lurte de? Eller om han bare var uheldig!
God natt fra Stranddalen, husk å få med dere siste dagen av vår fine tur i Suldalsheiene!
Bildealbum fra dagens tur:
[fancygallery id=»fjellturer» album=»19-oktober-stranddalshytta-napen»]
Kart oversikt fra dagens tur:
Norwegian