We’re ready for a new day on the road. To be honest, we’re ready to get away from this camping, ready to find a new camping with nice and friendly people in a nice area. Darlowo here we come!
We don’t use much time to pack our camp today. I’m so ready to leave this place. Our plan today is to find a shop to fill up our food and refreshment storage, then set the course towards Darlowo, a small town close to the coast.
The planned road takes us into a military restricted area. We follow the road and look for a path or small road to turn into, but then we meet a security checkpoint with a guard. We turn around an quickly decide to follow the main road.
The road to Darlowo is not to long. We end up around 49Km and stop at a restaurant on the riverside. After a quick meal, we cycle down to the camping, which is about 70 meters from the sea.
Luckily the host of this camping seems to be nice, he’s interested in talking and understanding, even if he doesn’t speak a word english.
After the first camping in Wladyslawowo, the standard have gone down on the facilities, the camp sites are crowded and there is no system in where people are staying.
We find a place under a tree and are ready to go out for some food. We stop at the restaurant called Pinocchio and have a nice meal. The waitress in this restaurant is really friendly and are giving us positive energy. When we leave, she thanks us so much for the tip and tells us that we are really nice people, well… She deserved it!
Tomorrow’s stage will be towards a place called Ustronie Morskie.
Lillian’s little norwegian corner:
Etter en ganske så rar natt, der jeg lå våken på grunn av kulden og Stian lå våken fordi han var irritert over vertskapet for campingplassen, var det godt å komme seg bort fra Ustka.
Stian følger egentlig ruten til et tysk par som allerede har syklet denne delen av The Iron Curtain, jernteppet, men i dag var det faktisk ikke mulig. Vi fulgte GPSen, men endte opp på et militærområde. Vi syklet litt videre, for vi trodde seriøst at ruten gikk den veien, men neida. Endte opp foran en bom der et skilt ga oss klar beskjed om at vi ikke måtte fortsette. Og denne gangen turte vi ikke sykle videre. Dermed ble det en mil på oss før vi i det hele tatt kom oss ut av Ustka.
Turen til Darlowo har gått veldig bra. Stian dro de første tre milene, mens jeg fikk dra de to siste. Og for en følelse det er å ligge foran i 25 – 30 km/t i to mil! Selv om jeg kanskje var litt sliten, så var det bare deilig å vite at vi faktisk var
fremme rimelig tidlig. Halv tre satt vi på en restaurant i byen og spiste lunsj, før vi fortsatte de to små kilometerne vi hadde igjen til campingplassen. Deilig å bare kunne bruke litt tid på hverandre, uten å måtte fokusere på matinntak og å sette opp teltet.
I dag må jeg bare si en ting: JEG HAR IKKE GÅTT PÅ TRYNET!! 🙂 Jorunn, moren til Stian, har rett og slett bare ledd av meg hver gang vi har ringt hjem til henne. Hehe… «Har Lillian trynt igjen?» Og nei, ikke i dag, Jorunn! 😉 Sliter allikevel med et ribbein som ikke er noe godt etter fallet for to dager siden. Det er vondt når jeg ler, smiler, gråter, ligger på ryggen, går på toalettet osv…. Ganske sikker på at det er en liten brist i det, men whatever…
Darlowo er en ufattelig flott by. Mange flott bygninger og smågater. Nå sitter vi på en restaurant, Pinocchio, og har nytt et utrolig måltid med lasagne, spaghetti carbonara, pizza og vin. Deilig!! Servitøren har vært helt fantastisk! Faktisk moro å gi mye i tips når vi får den servicen vi får. Og spesielt moro er det når hun blir så glad at hun nesten har lyst til å gi oss en klem når vi går. Tror vi gjorde dagen hennes. 🙂
I morgen blir det en tur på ca sju mil langs kysten. Det er så befriende å sykle, så jeg storkoser meg faktisk. Tenk det, pappa, jeg klarer meg bra! 🙂 Jeg skal fortsette denne sykkelturen i noen uker til. Jeg stortrives!!!
GPS Data from today’s trip:
Norwegian