Etter en fantastisk sykkel uke, så er vi kommet til dag 4, planene om en heftig dag på sykkel er klar, flere fjell skal bestiges og mange mil skal legges bak oss.
Vi får i oss en god frokost, tar med energi barer, nøtter og fyller opp flaskene med vann og sportsdrikke.
I den planlagte ruta i dag så er det mye klatring, veldig mye klatring.
Mogan stigningene enda en gang
Vi triller nedover til veien og sykler i retning Mogan og stigningene. Det er litt “kjølig” på morgenkvisten, om en får lov til å si noe sånt.
Beina kjennes ut som de har vert gjennom noen mil de siste dagene, men alikevell så er de ganske bra.
I Mogan så tar vi en stopp for å kjøpe en banan, fylle opp alt av flasker med vann, i tillegg til en ekstra flaske på ryggen i og med at det ikke er noe sted å kjøpe noe før du er på toppen.
Konkurranse instinktet slår inn, Pico de Las Nieves skal bestiges
Når vi kom ut fra butikken her i Mogan, så sto det en sykkelist fra Drøbak, han snakket vi en stund med. Han nevnte en ting vi ikke var
klar over, det var at oppe ved Ayacata så går veien til venstre opp til Gran Canarias høyeste fjell, Pico de Las Nieves.
ARGH!!!! Han sku bare visst hvordan hodet vårt fungerer, det er jo ingen sjangs i havet at vi ikke drar til topps på Gran Canaria nå.. Uplanlagte høydemeter, men det blir jo bra!
Vi fant ut at han var på et lag som skulle fullføre Trondheim – Oslo på rundt 14 timer…. Ja vi kan jo drømme!
Det er uten tvil stor forskjell på hvordan vi klatret opp de her bakkene første dag i forhold til nå, vi holder et greit tempo oppover og bruker mye kortere tid enn sist.
Vår gode venn med forfriskninger på toppen
Vi stopper ved den velplasserte spanske selgeren som står på den ene toppen med salgsbua si. Her er det frukt, nedkjølt Cola, vann osv..
Fyren er ikke så ekstrem i pris heller, det er det verste… Det er som vi har lest på andre sine blogger, han kunne tatt der 4 doblede og alikevell solgt som bare det til slitne sykkelister som kommer over fjella.
Mens vi klarter videre opp mot Ayacata så passerer vi 2 Nederlandske sykkelister, de skulle også til toppen av Gran Canaria, de hadde forsøkt seg i fjor, men da hadde de måtte snu pga. de var så slitne.
I Ayacata stopper vi på den etterhvert vanlige resturanten, bestiller vår faste spagetti bolognese og cola.
Etter hvert så kommer også det nederlandske paret, de har hvertfall kommet hit… Nå blir det spennende å se om de klarer de siste 700 høydemeterene opp til Pico de Las Nieves
700 høydemeter igjen til toppen av Gran Canaria
De setter i gang før oss siden vi slapper av litt ekstra med en kaffe og sørger for å fylle opp vann flaskene våre før vi setter i gang med det vi vet blir heftig klatring.
Det er ikke mer enn 50 meter før du tar av, der starter du rett på klatringen, som er på 10% +/- over en god del km.
Jeg føler at beina fungerer bra oppover, det er jo uten tvil tungt, men maskineriet ruller og går, finner fint rytmen og da er det jo bare å følge den oppover.
Når vi nermer oss toppen så ser jeg ryggen til det nederlandske paret og trør meg raskt opp til de, hun sier hun er skam sliten, men de har bare 500 meter igjen, så opp skal de denne gang.
På toppen er det en nydelig utsikt og en del folk som er på plass, i tillegg til en ny person som har skjønt det… Han står her med salgsbussen sin og vi kjøper jo selfølgelig vann og cola av han.
En dame kommer bort til oss og spør fint om vi er Nordmenn. Det viser seg at hun og mannen er fra jæren, de er også på sykkelferie.
Flere som trener til Styrkeprøven: Trondheim – Oslo
Som om det ikke var nok at han fra Drøbak fortalte at de skulle ta Trondheim – Oslo på 14 timer, så glimter denne mannen til med at de skal fullføre på 16 timer… Han er med på ene laget til Team Jæren.
Jaja, jeg tror vi holder oss til våre mål om å fullføre, og at vi tar resten som en bonus.
Vi starter nedkjøringen, stopper og tar oss en is nede i en av bakkene, før vi fortsetter mot San Bartolomé.
Mye nedover nå og en må tenke på forskjelligt som å ha respekt for svingene, vurdere hvor mye du stoler på sykkelen, hjula og ikke minst passe på at bremsene ikke går seg varme.
En dag uten monsterbakken ( Trodde vi )
Vi passerer monsterbakken i San Bartolomé siden vi ikke hadde sett for oss at vi skulle ta den i dag.
Etter en stopp med litt forfriskninger og en kjapp titt i kartet, så viser det seg at vi i dag også må opp den ekstreme bakken med stigninger på over 22%. Det er bare en ting å gjøre, legg vekta frem på sykkelen og begynn å jobb.
Siden vi skulle en annen vei ned i dag så følger vi skiltene mot Santa Luciá, veiene nedover her er kjekke å kjøre, svinger som er overkommelige og en ser etterhvert at gjennomsnittsfarten vår stiger sakte men sikkert.
Vi kommer inn i Santa Luciá, som viser seg å være en fantastisk nydelig plass, mye fine bygninger og virkelig koselig.
Rå nedkjøringer, høy fart og mye morro!
Veiene herfra er noe av det råeste jeg har vert med på, jeg får et kick og begynner å jobbe litt for å få farten opp, og ligger raskt mellom 50 – 65 Km/t over lange perioder.
Vegard havnet litt bak her, helt til en bil passerte han og Vegard jobbet seg opp i dragsuget på den og så virkelig ut til å få farten opp han også.
Etterhvert så nermer vi oss Vecindario, her drar vi frem kartet litt, for å sørge for at vi kommer inn på rett vei langs kysten.
Jeg legger meg forran å drar, sørger for at Vegard ligger på hjulet og vi holder en snittfart bortover de flate strekkene på over 50 Km/t.
Vi passerer steder som Bahia Feliz, Playa del Ingles og Maspalomas, før vi kommer nermere og nermere leiligheten.
Begynner å bli uvenn med konkurranse instinktet vårt
Her får vi problemer med konkuranse instinktet vårt igjen… Vi mangler 2-3 Km på å få 150Km i dag, det betyr bare en ting… Omvei!
Når vi endelig kommer opp til leiligheten så viser GPSen 151Km, over 2800 høydemeter klatret, en snittfart på 20,5 Km/t og at vi totalt har syklet i litt over 7 timer, noe som vi er veldig fornøyd med!
Hannah har fått seg en god dag til å lese til eksamen og er veldig klar for mat når vi kommer hjem. Hun har ikke tørt å gå inn på kjøkkenet hele dagen pga. hun så en kakkelakk der på morgenkvisten.
Stakkars jenta har levd hele dagen på nøtter og drikke, godt vi nå skal bort til nabo resturanten her og spise. Maten der var fantastisk god.
Kvelden ellers ble en tur til Puerto Rico, hvor vi fikk med oss Elvis show og litt forskjellig.
Alt i alt, en fantastisk dag på sykkelen oppe i fjella, beina kjennes fine ut og vi merker virkelig treningseffekt av dette. Blir tøft å se hvor bra det kan bli når en kommer hjem og får restituert litt.
Her er GPS Data fra dagens etappe: Stian’s GPS data
Bilde album fra dagens treningstur:
[fancygallery id=»gran-canaria» album=»dag-4″]
Norwegian