Am I dreaming? I’m laying here in a bed, an amazingly good bed. I can’t see the yellow walls of my tent, it’s a white wall with a door out to a balcony. Am I dreaming?
Back to reality
I’m not dreaming, I’m actually spending the night at a 4 stars SPA Hotel on the coast of Germany. The next thing happening now is a perfectly good breakfast with an omelette made specially to me, by a chef just in front of me….AWWW I’m in heaven!
We’re ready to start cycling again, ready for a new day on bicycle roads by the sea and through the forrest. The question I ask myself before starting is if the germans have higher quality on the cycle paths than it was through the woods in Poland.
The weather today is quite good and we are on the road which takes us directly into the forrest. The bicycle road is really good, not much sand, just good gravel and sometimes paved road. The bicycle paths is marked with signs, so as long as you know the name of the place you are going, you’ll be fine.
With a good bicycle road in a popular tourist area it will always be a lot of people. The bicycle paths are crowded. Some people cycle as they own the road, but luckily most of them are nice.
We are going off this island today and are back on the main land. Our plan is to stop at a camp site in a area called Loissin. I believe this is a kiter’s paradise. The Baltic sea can offer a lot of wind, shallow waters, beautiful sand beaches and of course a nice temperature.
Fantastic to be on the island Usedom, but amazing to get of as well
There’s not that many cyclists when we come of the island. We’ve had the wind from the side most of the day, but 25 Km from the camping, we have it directly in the face for about 10Km.
We are at the camp site. It seems like a beautiful and well organised camping, so we quickly deside to spend 1 day extra here. We want to enjoy the coast line as long as we can.
I’m a bit angry at myself at one point when we tried to buy food at the restaurant. They take no VISA. Come on Stian…. You’ve cycled from top to bottom in Germany before, you should remember this. In Germany they normally use their own bank system, the same as we have Bank Accept in Norway. I’ve been telling people about this when they go to Germany, but of course I forget when I’m going myself.
I have to cycle 8.5Km back to a small town and of course the same distance back again, so I end up with 17Km of just waisted Km. Anyway, we have money and we can buy ourself some food.
We eat at the restaurant and head back to our tent. We’re both tired and are ready to sleep. Have to be ready for the beach tomorrow!
Lillian’s little 4 star luxury camping corner:
Når man våkner opp i en myk og god seng, uten å renne vekk av svette, det er fantastisk det! Og tanken på at manfaktisk må ta heisen ned to etasjer for å spise frokost…. ååååå!! Må jo virkelig innrømme at jeg elsker litt luksus i hverdagen! Frokosten var helt magisk. Kokt egg, ferske rundstykker, omelett a la Lillian, juice av alle slag og ikke minst – belgiske vafler! Jeg var i himmelen en times tid altså!
Da vi endelig kom oss på hjul, bar det rett inn i skogen. Sykkelveiene her i Tyskland har vært utrolig flotte til nå, så vi håper det fortsetter sånn. Jeg var bare ikke forberedt på de sykt bratte bakkene. Vi møtte en hel haug med 16% stigninger. Hva i all verden tenkte de på da de lagde dem? Er hvertfall ikke bygd for å sykle opp. Utforkjøringene var ikke bedre. Føltes ut som om det gikk rett ned!
Møter du da på en gal tysker, som plent skal ligge på hjul, nei da ber du om problemer.
Vi brukte faktisk endel tid på milene våre i dag. Gode sykkelveier betyr nemlig ufattelig med folk. Ikke så rart at vi ikke traff så mange syklister i Polen, for der var jo veiene som de var, men her er det helt sykt. Det vrimler rett og slett! Og det vrimler av folk i alle aldre. Sikker på at den minste syklisten i dag ikke var mer enn tre/fire år gammel og han syklet opp en bratt, bratt bakke, en bakke jeg slet for å komme opp. Husk nå bare på at vi drar på ganske mange flere kilo enn de fleste.
Jeg trodde campingplasser pleide å være konsentrert over et område, men ikke den ene vi syklet forbi. Den var en
eneste lang tarm. Det tok oss nesten en mil å passere alle vognene. Ganske koselig, egentlig, for det var jo bare ti meter til stranda. Skjønner godt hvorfor noen vil legge seg inn der.
Det som skjer når man sykler på tur, istedenfor å kjøre, er at man får se og oppleve så utrolig mange flotte småbyer. Det er så koselig med de brosteinsbelagte gatene, de små husene i alle mulige farger og nærbutikkene. Den ene byen vi syklet gjennom i dag var ufattelig fin. Parken midt i sentrum var alldeles nydelig. Av og til skulle jeg ønske at vi kunne stoppe både her og der for å nyte stedet vi er på. Ikke så enkelt når vi sykler gjennom x antall slike steder til dagen. Får ta inn synet mens vi har det.
Syklet forbi noen som skurtresket også. Helt sykt svære maskiner, og det var fire skurtreskere som holdt på på samme
åker! Vi måtte stoppe opp for å se på en stund. Da vi kom forbi neste åker og en litt mindre maskin, var det som om bonden bestemte seg for å tulle litt med oss. Han valgte nemlig å spy ut alt støvet på oss!! Hyggelig å sykle hundre meter i åkerstøv! Hehe..
Mot slutten hadde vi sterk sidevind og motvind. Jeg ble utrolig sliten etterhvert. Prøvde virkelig å motivere meg selv, og det gikk jo til en
viss grad. Da vi stoppet for den siste pausen vår, etter ca fem mil, la jeg meg rett ned på bakken. Bare lå der. Og mens jeg lå der begynte jeg å fundere på hvorfor det var så mange tyske biler på veien… Ehhh…. Da det gikk opp for meg at det var fordi vi faktisk var i Tyskland, lo jeg så jeg holdt på å tisse på meg! Er det mulig liksom?! Da vet man at man er sliten… Begynte også å visualisere veien fra Mosby til Tinnheia. Visste at vi hadde den strekningen igjen. Ei mil igjen = Torridal. Åtte km igjen = Strai. Fem km igjen = Dalane. Tre km igjen = bunnen av Tinnheiabakken. Sykt digg å være framme!
Campingplassen vi bor på er veldig fin. Måtte jo slå til med firestjerners i dag også. Kunne ikke senke standarden vår så altfor mye. Det er store bobil- og campingvognområder, teltområder og fine fasiliteter. I tillegg er det femti meter å gå til stranda. Fantastisk! Bedre blir det når Stian kommer og sier: «Du, det blir visst hviledag på oss i morgen, for jeg har betalt for to netter.» 🙂 Jeg som ikke kan ha hviledager… Men sier for all del ikke nei takk til det! Skal nyte morgendagen til det fulle!
Picture album from today’s trip: