After two days in Kolberg, we are heading to a camping closer to the german boarder. Poland have been really nice to us. Most of our experiences have been good.
We’re sleeping longer in the mornings
We woke up at the camp site in Kolberg. We knew that we needed to write a blog post to you guys and had no rush with packing our bags.
After saying goodbye to our norwegian neighbours, we set the course towards the german boarder. We know that we won’t be able to go all the way, but we’ll try to get as close as possible. Everything depends on the roads we’re cycling on.
It doesn’t take long before we are out of Kolberg. Cycling out of this city was quite easy. It doesn’t take long time before we are on the cycling paths. The road switches between paved cycle paths, mud, gravel, cobblestones and sand.
Some of the places we meet today is really beautiful. We cycle so close to the coast that you have to look away to not see the beach. It’s a nice feeling to hear the sound of the sea coming with the wind all the way up on the beach.
The road along the coast takes us through many small communities, which is crowded of people. I guess these places is all empty in the winter time.
Paris-Roubaix again
With about 20-25Km left, the road takes us onto cobblestones. It’s shaking all our inner parts loose. We’re cycling along a military area. It’s an active military camp. You can see the soldiers behind the barbed wire fence.
The cobblestoned road last for about 10-15Km and then turnes into a hiking/cycling/tractor road in the middle of the forrest. The road is switching between sand, gravel and mud.
With only two km left to the town where we are planning to stay, we head out to the main road. Lillian is tired and want to find a place to stay.
No available place in the campings
When we arrive at the first camping, the security tells us that it’s 100% full, not even place for a tent.
I can see the frustration on Lillian’s face. In my head I’m really hoping that the next camp is available, but I’m looking at my GPS to see how far it is to the next place. At the same time I am thinking of how to motivate her to continue to a new place if it’s full here.
We arrive at the next camp site, which is about 500 meters further. The security tells us that it is full. I convince him to let us in to have a look. We are able to find a sloped place to put the tent…. Better than nothing. Security tell’s us that it’s ok.
I can see the relief in Lillian’s eyes and face. Finally we can relax. We quickly set up the tent, change clothes and cycle 400 meters to a restaurant to get some food.
It’s time for bed! Until next time!!!
Lillians’s little norwegian corner:
Det ble ikke Tyskland på oss i går – heldigvis! Når jeg sitter her og tenker tilbake på gårsdagen, er det faktisk litt vanskelig å huske noe i det hele tatt. Var rett og slett så sliten en stund at jeg ikke så hvor jeg syklet. Vet bare at vi var midt i skogen, på en smal sti. Nå har jeg fått meg en god natts søvn og det har vel godt opp for meg at jeg må sykle litt hver dag. Er ikke skapt for sykling – hviledag – sykling osv.. Nå er jeg klar for dagens etappe, og i dag bærer det inn i Tyskland, koste hva det koste vil.Turen ut av Kolberg gikk veldig greit. Formen var god og vi gled lett bortover. Det tok imidlertid ikke lang tid før Michael Cramer førte oss ut på den ene skogsveien etter den andre. Jeg lurer litt på om han har syklet denne ruten selv, eller om han bare har tatt en sjanse og merket noe stier her og der.
Må jo innrømme at jeg trives best i ulendt terreng, så for min del var dette supert. Men for all del, jeg kunne vært foruten tre mil med skogsvei, smale stier, sandstrender midt i skogen og noe gjørme. Bedre blir det vel ikke når vi får
litt over en mil med brostein. Ikke sånn nymoderne brostein, neida. Her er det snakk om brostein fra krigen, sånn type Paris – Roubaix-brostein. Brostein med mellomrom på minst fem til ti cm mellom hver stein. Så vi begynner å bli ganske gode på dette underlaget. Lurer på om jeg skal stille i et brosteinsløp etterhvert.
Ser jo utrolig mange flotte steder mens vi sykler, og i går var intet unntak. Midt på brosteinspartiet stod det et skilt om en utkikksplass. Vi syklet innover og der åpnet det fantastiske landskapet seg! Nydelig sandstrand, sjøen som bruste og skinnende sol. Herlig! Da måtte til og med speilrefleksen fram, for dette skulle dokumenteres.
Formen var faktisk god frem til vi stoppet for å spise lunsj. Etter det raste alt jeg hadde av energi. Hele kroppen sluttet å fungere. Skikkelig krise når jeg vet at vi har fem mil igjen. Men fram skulle jeg, så det fikk bare ta de timene det tok. Det ble flere stopp underveis, mange klinepauser, men også matpauser. Spiste, drakk, spiste, drakk osv, men jeg fikk ikke opp energien. Da er det godt å ha en mann som bevarer humøret og får meg til å le uansett.
På et punkt møtte vi på en hund som vandret rundt på veien der vi skulle sykle. Etter mitt mindre hyggelige møte med schaeferen, frøs jeg til is og stod bare helt stille. Og livredd hunder som jeg er, så var det absolutt ikke moro da den kom bort og begynte å snuse på meg. Ga beskjed til Stian om at han fikk fjerne den, og som alle andre trollmenn, så hadde han sin egen trylleformel: Keinski, banski, morskeis, bam (og veldig mange arabiske fraser) og vips – hunden forsvant. Så ufattelig vittig! Jeg knakk sammen av latter og humret lenge for meg selv.
Da vi endelig kom fram til Dziwnowek var jeg så lettet. Tanken på å kunne sette opp teltet og bare slappe av, gjorde utrolig godt. Det tok bare litt tid å få gjennomført det, for den første campingplassen vi kom til var stappfull. Da skal jeg love dere at følelsen av ren lettelse fort ble knust! Heldigvis fikk vi sneket oss inn på Wiking Camping noen hundre meter lenger nede i gaten. Selv om vi lå på kongler og i nedoverbakke var det godt å bare slå seg til ro.
Nå er frokosten fortært, pannekaker med sukker på, ikke akkurat det sunneste på markedet, men mat er det, og vi er klar for en flott dag på sykkelen. Gleder meg til å høre noe annet enn «Dobre» og «mhmm, mhmm, mhmm» snart!
Pictures from today’s trip:
GPS data from today’s trip: