We decided to have a day off in Wladyslawowo. We were relaxing at the beautiful camp site and on the beach…Perfect! Tomorrow we’ll head for a tourist magnet called Leba!
Restitution day
The camping in Wladyslawowo was really nice, but a bit loud in the evenings. It looked like a family camping, but it seems to be very common that people are drinking all day long.
We had an amazing day at the beach, swimming in the Baltic Sea. The temperature was better than it felt when just touching it with our legs.
Sometimes I could just wish that me and Lillian could stay at a beautiful place for several days, just spending time together, but I must say that it’s a really good feeling to see her smile, even when we’re in the woods.
Paris-Roubaix here we come
We start cycling the morning after. The roads brings us directly to cobblestones, just as in Paris-Roubaix. It’s hard, it’s rough and it’s shaking all our inner body parts loose.
I’ve been told that the coast in Poland is crowded on the hot summer days, and they were right. There’s car’s parked all over. People are struggling to find a place to park when they go to the beach.
Lillian was a bit out of energy around 40Km today. We stopped at a gas station and I gave her some red bull and snickers. It didn’t take long before you could see the difference. Lillian is back, her beautiful smile is back, I love it!
We get closer to Leba, but we know that we have about 10Km through the woods. We’ve been told that the terrain is rough, sandy and narrow.
Sandy beach in the middle of the woods
When we arrive at the road, we can see that this is the type of sand that will just disappear under your tire and the risk of falling is high. After a small break, we decide to continue.
The road takes us through the sand, then in to smaller tractor roads and further on to small hiking paths. If that wasn’t enough, there’s also trees laying over the paths. From time to time, we have to walk beside the bike to get furter on.
I’m really impressed about Lillian today. I’ve told her that there’s not many who would have completed this stage together with me. This is hard and really technical cycling. It’s even more impressing that none of us fell on this part of the route.
Finally we’re finished with the rough part. It’s funny how you can come from this type of terrain and directly in to one of the most popular tourist places in Poland.
We spent the night at a camping close to the beach. It’s a crowded, but quiet camping. Tomorrow’s plan is to cycle to Ustka. We know that we will have more roads through the woods, so it’s gonna be exciting to see how we will react to another rough part.
Lillian’s little norwegian corner:
Ja, så ble det hviledag på oss da. Jeg var forberedt på å måtte sykle opp mot 70 km, men jeg tror rett og slett at Stian var litt bekymret for knærne mine, så han ga tidlig beskjed om at vi skulle ha en natt til i Wladyslawowo. Og det var ikke feil valg! For en dag vi fikk! Nydelig, steikende sol fra skyfri himmel, sikkert opp mot 30 grader, yrende campingliv og en tur på stranda var så utrolig deilig. Det ble til og med to iskalde bad i det baltiske hav. Gjett hvem som var først under?! Jo, det var Lillian det!
Turen vestover mot Leba endte med fall – igjen!
Det sies at Paris – Roubaix er kjent som «Hell of the North» på grunn av alle brosteinspartiene. Kan en mil på brostein regnes som det samme? Det står hvertfall stor respekt av de som gjennomfører det rittet, for det skal sies at det rister godt bortover. Trenger overhodet ikke trene noe Zumba for å shake løs. Det er bare å ta ei mil på brostein!
Turen mot Leba gikk egentlig ganske så smertefritt, til en viss grad. Hvertfall fram til vi spiste lunsj. Jeg klarte det store – igjen! Plutselig lå jeg bare på bakken utenfor restauranten. Har ingen ide om hvordan jeg klarte det denne gangen, men slo meg ganske så kraftig i ribbeina på venstre side. Nå er det bare å le av det hele, for hvis det er dette som er standarden for turen, ja, da kommer jeg hjem med en ganske så forslått kropp.
Etter fallet ble det tungt å sykle. Hadde null krefter igjen da vi hadde syklet 40 km. Stian stappet i meg Snickers og Red Bull, og det verste, eller skal jeg si det beste, var rett og slett at den Red Bullen faktisk ga meg vinger! Hehe… Resten av turen gikk som en lek!
Jeg tar ingen Tom!
Vi visste at vi skulle gjennom en skog, men da vi så standarden på «veien» begynte vi å tvile begge to. Stian ga meg faktisk muligheten til å ta en taxi til Leba, mens han syklet resten av veien alene, men vet du hva? Jeg kan ikke synke så lavt, jeg tar ingen Tom. Dermed bar det innover i skogen. Forstår egentlig ikke helt hvordan polakkene ser på en god vei, men her var det snakk om over en, les en mil, på «sandstrand» midt i skogen, skogsvei, tursti, gjennom gjørme og over tre. Med andre ord litt av et eventyr. Tror til og med Stian fikk seg en liten overraskelse etterhvert, for da hardkjøret begynte, ja da kom smilet på ansiktet mitt. Og for en mil det var! Fantastisk følelse!! Ubeskrivelig rett og slett. Ingen kan forestille seg hvordan det var, det må bare prøves. Vil like å se hvem som hadde tatt den turen med traller på over 25 kg.Kom oss til Leba utpå kvelden. Plasserte teltet utenfor en hytte som ikke var utleid, så vi hadde både tørkesnor, bord og benk tilgjengelig. Må jo kunne utnytte noen av fasilitetene når vi kan. En utfordrende, men spennende dag på hjul.
Picture album from today’s trip:
GPS Data from today’s trip:
Norwegian