Det er ein sur og kald morgon, ungane er levert i barnehagen, Lucrezia er kjørt til bussen og eg set her i stolen med fyr i ovnen, litt fin musikk, kaffi i koppen og nyt utsikta. Så priviligert er eg, så priviligert at eg kan sitta heima med ei god kjensle, samt med ein visshet om at mine kjære har det bra.
Livet kan snu kva tid som helst. Eg huskar enda når eg satt meg ned i stolen min på jobb hos Austevoll Kraftlag i 2003. Telefonen kom. Eg fekk vite at bror min hadde vert i ei møteulykke, bil mot moped, han på mopeden. Eller når eg skulle ha min siste bowlingkveld med jobben i Stavanger i 2005. Våkna opp på sjukehuset med kutt i hovudet, samt to brudd i ryggen. Livet kan snu kva tid som helst, me må leva når me kan!
Starten på det nye året vart ikkje heilt som forventa. Nyttår feira eg i ei seng på Stord sjukehus, vel vitande om at eg helst sku vert heima med min kjære familie. Heldigvis var det noko som kunne behandlast denne gangen, så eg var heime igjen etter fira netter.
Eg kjenner at det gir meg så mykje å kunna gjera noko for å støtta ei så viktig sak som Team Rynkeby syklar for. Hvis eg kan bidra til at nokon kan få smila litt meir, litt oftare, at nokon får eit betre liv, eit forlenga liv, eller kanskje til og med vert heilt frisk… Då vil eg vera glad!
Ynskjer du å støtta Team Rynkeby sitt bidrag til Barnekreftforeningen, klikk inn på denne lenka.
https://collection.teamrynkeby.com/no/User.aspx?i=C0EF65B902C84744861CAD259D70C1D1
Motivasjonen min for treninga har endeleg tatt seg opp igjen. Eg trenar jevnleg og gledar meg veldig til det vert sykkelvær ute. No er det to store mål som står for tur, og sjølvsagt nokre delmål på vegen. Trondheim-Oslo vil alltid vere ein utfordring, i år vert det ein oppleving eg skal ha saman med Lasse, eg både gler meg og gruar meg samtidig.
Ei veke seinare skal eg setta meg på sykkelsetet saman med Team Rynkeby for å sykla til Paris. For ei oppleving det kjem til å bli. Eg gledar meg til å bli meir kjent med gruppa, det er sjølvsagt ei utfordring når eg bur og trenar på Fitjar, og dei i Haugesund, men det skal me få til.